De viktige, men undervurderte naborelasjonene
Mange av oss er klar over at sterke sosiale bånd, som de vi har til familie og nære venner, er avgjørende for at vi skal ha det bra.
Studien vår viser imidlertid at selv kortvarig kontakt med naboene, bare det at vi utveksler noen ord med dem, kan ha stor betydning for lykken vår. Nære venner og slektninger bor kanskje lenger unna, og derfor blir den hverdagslige kontakten med naboene våre viktig for å skape en følelse av trygghet og tilhørighet i lokalsamfunnet. I det individualistiske samfunnet vi lever i er denne kontakten med mennesker vi egentlig ikke kjenner så godt, noe som ofte undervurderes eller til og med unngås.
Finn ut hvordan det at du samhandler med naboene dine, påvirker lykke i nabolaget
“As we have become more self-sufficient and individualistic, we tend to depend – or at least believe that we depend – less on one another. So, when we think of ways to become happier, many of us focus on our individual aspects – such as making a career or optimising our health – rather than turning outwards”
/ Markku Ojanen, psykologiprofessor
Dette skjer i kroppen når vi samhandler med andre
Ifølge vitenskapsjournalist Marta Zaraska er det å ha kontakt med naboene sine ikke bare bra for lykkefølelsen vår – det har også konkrete fysiske helsefordeler:
Øyekontakt kan i seg selv være nok til at kroppen vår frigjør det vi kaller «sosiale hormoner» – for eksempel oksytocin, serotonin og endorfiner – som er knyttet til følelser som kjærlighet, lykke og nytelse. Hormonene styrker humøret vårt og får oss til å føle oss vel. Men de har også mange direkte positive helseeffekter, for eksempel at de er betennelsesdempende og regulerer blodtrykket.
Et tips fra lykkeeksperten: Bruk den japanske femtallsregelen
In Japan there is something called “the rule of five”, which means you should know the neighbours on the two sides of your house, and the three houses in front of yours. Let’s add another rule of five: try to talk to five neighbours a month, or one neighbour for at least five minutes, and see what comes out of it!
/ Marta Zaraska, vitenskapsjournalist
